
I Dagbladet 11. januar finner vi kronikken ”Kunnskap skal styra …” av Sylfest Lomheim, som er direktør i Norsk språkråd. Han uttrykker stor skepsis mot å bruke internett som en kilde for pålitelig kunnskap. Hans hevder at det er ingen som sørger for kvalitetssikring og garanterer for informasjonen vi finner der.
-”Kvalitetssikring finst ikkje, og dermed er internett prinsipielt ubrukeleg som kjelde for påliteleg kunnskap.” At vi unntaksvis finner store seriøse databaser i utlandet gir ikke nordmenn den kunnskapen han trenger sett med hans øyne. Disse har ikke informasjon om og med norsk perspektiv og historie. -”Informasjonen blir ikkje til kunnskap før bitane er sette inn i ein samanheng. Teknologien formidlar informasjonar, men berre mennesket har (eller kan ha) kunnskap. Faktisk er ei slik oppfatning av situasjonen det beste provet på at me manglar den aller viktigaste kunnskapen. Kunnskap om kunnskapen.”
Mangelfull eller feil informasjon kan være farlig på flere måter. Man må ha flere seriøse kilder en kan hente informasjon fra for å kunne trekke holdbare slutninger. Har du derimot fått kvalitetssikret kunnskap kan det til og med redde liv ifølge Lomheim. – ”Ei tiårig jente som hadde følgt ekstra godt med på skulen, redda både seg og mange andre frå ein viss død fordi ho tidsnok tolka oppførselen til havet. Ho hadde kunnskapen om tsunamien.”
I dagens samfunn er vi preget av at alt skjer i høyt tempo, vi søker raske løsninger. Mange bruker nettet i jobb og fritid, og finner det som er tilgjengelig der og da, noe som lett kan gå på bekostning av mer grundige undersøkelser. Det kan få vidtrekkende konsekvenser hvis en hel generasjon ukritisk baserer sine verdier og holdninger på informasjon som ikke er tilstrekkelig kvalitetssikret, i stede for kunnskap som kommer fra anerkjente fagfolk.
Leksikon har vært med på å informere og forme nordmenns holdninger og identitet i over 100 år, og nesten halvparten av stoffet i leksikonet fra Kunnskapsforlaget er norskrelatert kunnskap, i følge Lomheim. Det siste har nye artikler som er skrevet av tre-fire hundre av våre beste fagfolk. Dette gir stoffet troverdighet og kvalitetssikring
som er nødvendig i dagens samfunn. Imidlertid kunne det jo være en ide å gjøre den tilgjengelig i en database, slik at alle som bruker nettet kunne abonnere på oppslagsverket. Da ville de samtidig kunne oppdatere stoffet kontinuerlig, eventuelt utvide med mer aktuelt stoff, debattforum og bloggsider.
-”Kvalitetssikring finst ikkje, og dermed er internett prinsipielt ubrukeleg som kjelde for påliteleg kunnskap.” At vi unntaksvis finner store seriøse databaser i utlandet gir ikke nordmenn den kunnskapen han trenger sett med hans øyne. Disse har ikke informasjon om og med norsk perspektiv og historie. -”Informasjonen blir ikkje til kunnskap før bitane er sette inn i ein samanheng. Teknologien formidlar informasjonar, men berre mennesket har (eller kan ha) kunnskap. Faktisk er ei slik oppfatning av situasjonen det beste provet på at me manglar den aller viktigaste kunnskapen. Kunnskap om kunnskapen.”
Mangelfull eller feil informasjon kan være farlig på flere måter. Man må ha flere seriøse kilder en kan hente informasjon fra for å kunne trekke holdbare slutninger. Har du derimot fått kvalitetssikret kunnskap kan det til og med redde liv ifølge Lomheim. – ”Ei tiårig jente som hadde følgt ekstra godt med på skulen, redda både seg og mange andre frå ein viss død fordi ho tidsnok tolka oppførselen til havet. Ho hadde kunnskapen om tsunamien.”
I dagens samfunn er vi preget av at alt skjer i høyt tempo, vi søker raske løsninger. Mange bruker nettet i jobb og fritid, og finner det som er tilgjengelig der og da, noe som lett kan gå på bekostning av mer grundige undersøkelser. Det kan få vidtrekkende konsekvenser hvis en hel generasjon ukritisk baserer sine verdier og holdninger på informasjon som ikke er tilstrekkelig kvalitetssikret, i stede for kunnskap som kommer fra anerkjente fagfolk.
Leksikon har vært med på å informere og forme nordmenns holdninger og identitet i over 100 år, og nesten halvparten av stoffet i leksikonet fra Kunnskapsforlaget er norskrelatert kunnskap, i følge Lomheim. Det siste har nye artikler som er skrevet av tre-fire hundre av våre beste fagfolk. Dette gir stoffet troverdighet og kvalitetssikring

Da tar man det beste fra begge verdener!