mandag 13. april 2009
søndag 5. april 2009
Blogg 6
Sosiale nettverk som Facebook har en viss påvirkning på mediehverdagen på så vis at de er en del av folke opinionen og formidler politiske, kulturelle og sosiale strømninger. Mediene kan få nyheter eller tips om hva de kan sette på agendaen. Ta for eksempel Facebook-kampanjen som dreide seg om å fortsette produksjonen av pålegget HAPÅ. Det resulterte i at de startet opp produksjonen igjen. En annen Facebook aksjon, at folk som bor i områder med nynorsk som hovedmål fortsatt ønsker å kjøpe kartongen med ”Mjølk”, har ikke engasjert like mange. Det er bare 3000 som støtter forslaget til nå. Uansett er det en unik arena der alle kan dele sine meninger og et effektivt demokratisk virkemiddel hvis det ikke misbrukes.
Facebook, som primært er et nettsted for utveksling av informasjon og underholdning, kan gjøre folk mindre motiverte til å engasjere seg i medier med mindre underholningspotensiale, for eksempel aviser og fagtidsskrifter. Flere og flere folk bruker stadig mer tid på slike nettsteder og får derfor mindre tid og overskudd. Det krever mer å lese en seriøs avis som går grundig inn i sakene, enn å la seg underholde. Det kan dessuten virke som om de tingene som tas opp på Facebook ikke er av så alvorlig karakter. Man er der først og fremst for å holde kontakt med venner og ha det gøy.
Når det gjelder hvem som tar opp ting på Facebook trenger man ikke å sluke alt rått. Det kan vise seg at det bare er noen som er ute etter å lage en stor sak ut av ingenting, for gøy. Det er i alle fall slik at de fleste brukerne er menn i 20 års alderen, og at kanskje ikke dette er den mest seriøse kategorien brukere, generelt sett. Andre kan ha skjulte motiver for å tiltrekke seg medias interesse i forbindelse med en bestemt sak eller for sin egen del, rekruttere medlemmer, eller selge noe. Medlemmene er ikke nødvendigvis de de gir seg ut for å være heller.
Samtidig som det sosiale nettverket påvirker mange aspekter av mediehverdagen er det også en sårbar struktur.På samme måte som for Google har de som eier og forvalter Facebook tilgang til enorme mengder med informasjon om brukene og medlemmene. Det er i stor utstrekning opp til dem å behandle den fortrolige informasjonen på en måte som ikke strider mot etikk, lover og regler. Det kan lett føre til problemer når nye eiere bestemmer seg for å tjene penger på å selge opplysninger til folk som kan dra nytte av dem kommersielt. I et utdrag i New York Times finner vi;
”Those tensions boiled up previously, when Facebook announced the intrusive Beacon advertising system in 2007, and again when Facebook introduced new service terms earlier this year, which appeared to give the company broad commercial control over the content people uploaded to the site. –nytimes29/3-0”
Det kan bidra til at et nettsted som i stor grad ble drevet på medlemmenes egne betingelser endrer regler og karakter for å lokke til seg en annen målgruppe. Dette kan styres av politiske eller kommersielle interesser hos eierne.
I følge International Herald Tribune har flere Facebook brukere i det siste også opplevd at kontoene deres både har blitt kapret og deaktivert. Det har blitt funnet falskt innhold, falske linker og spam- og pinshing angrep. Ormer har også blitt oppdaget. At informasjon kommer på avveie kan få alvorlige konsekvenser. Det kan også gjøre brukerne sårbare for kriminelle handlinger der private opplysninger kan brukes som pressmiddel i forhold til jobb eller familie. Det er ikke sikkert folk er interessante nok til å bli overvåket av FBI, men identites-tyveri blir stadig vanligere. Det fører til at brukerne blir skeptiske til å bruke Facebook, og ser etter alternativer.
Mye av avstanden til og respekten for politikere og folk i høyere stillinger har blitt mindre. Folk føler at det de har å komme med er like viktig, og de har et offentlig forum de kan bruke til å hevde sine interesser og meninger. Når noen har sett eller lest noe de liker eller hater sprer de det til sine kontakter på Facebook, dermed har de masse påvirkningskraft både politisk og økonomisk. Det er lettere å stole på noe en venn har sagt enn på en reklame som du vet skal selge et produkt.
Det kan imidlertid lett bli til at vi logger oss på Facebook og snakker med mange samtidig, i stede for å stikke innom en venn. Dessuten krever det mye mindre av oss presonlig, vi får ekstra tid til andre ting, eller finner ut av vi bruker altfor mye tid på Facebook.
Facebook, som primært er et nettsted for utveksling av informasjon og underholdning, kan gjøre folk mindre motiverte til å engasjere seg i medier med mindre underholningspotensiale, for eksempel aviser og fagtidsskrifter. Flere og flere folk bruker stadig mer tid på slike nettsteder og får derfor mindre tid og overskudd. Det krever mer å lese en seriøs avis som går grundig inn i sakene, enn å la seg underholde. Det kan dessuten virke som om de tingene som tas opp på Facebook ikke er av så alvorlig karakter. Man er der først og fremst for å holde kontakt med venner og ha det gøy.
Når det gjelder hvem som tar opp ting på Facebook trenger man ikke å sluke alt rått. Det kan vise seg at det bare er noen som er ute etter å lage en stor sak ut av ingenting, for gøy. Det er i alle fall slik at de fleste brukerne er menn i 20 års alderen, og at kanskje ikke dette er den mest seriøse kategorien brukere, generelt sett. Andre kan ha skjulte motiver for å tiltrekke seg medias interesse i forbindelse med en bestemt sak eller for sin egen del, rekruttere medlemmer, eller selge noe. Medlemmene er ikke nødvendigvis de de gir seg ut for å være heller.
Samtidig som det sosiale nettverket påvirker mange aspekter av mediehverdagen er det også en sårbar struktur.På samme måte som for Google har de som eier og forvalter Facebook tilgang til enorme mengder med informasjon om brukene og medlemmene. Det er i stor utstrekning opp til dem å behandle den fortrolige informasjonen på en måte som ikke strider mot etikk, lover og regler. Det kan lett føre til problemer når nye eiere bestemmer seg for å tjene penger på å selge opplysninger til folk som kan dra nytte av dem kommersielt. I et utdrag i New York Times finner vi;
”Those tensions boiled up previously, when Facebook announced the intrusive Beacon advertising system in 2007, and again when Facebook introduced new service terms earlier this year, which appeared to give the company broad commercial control over the content people uploaded to the site. –nytimes29/3-0”
Det kan bidra til at et nettsted som i stor grad ble drevet på medlemmenes egne betingelser endrer regler og karakter for å lokke til seg en annen målgruppe. Dette kan styres av politiske eller kommersielle interesser hos eierne.
I følge International Herald Tribune har flere Facebook brukere i det siste også opplevd at kontoene deres både har blitt kapret og deaktivert. Det har blitt funnet falskt innhold, falske linker og spam- og pinshing angrep. Ormer har også blitt oppdaget. At informasjon kommer på avveie kan få alvorlige konsekvenser. Det kan også gjøre brukerne sårbare for kriminelle handlinger der private opplysninger kan brukes som pressmiddel i forhold til jobb eller familie. Det er ikke sikkert folk er interessante nok til å bli overvåket av FBI, men identites-tyveri blir stadig vanligere. Det fører til at brukerne blir skeptiske til å bruke Facebook, og ser etter alternativer.
Mye av avstanden til og respekten for politikere og folk i høyere stillinger har blitt mindre. Folk føler at det de har å komme med er like viktig, og de har et offentlig forum de kan bruke til å hevde sine interesser og meninger. Når noen har sett eller lest noe de liker eller hater sprer de det til sine kontakter på Facebook, dermed har de masse påvirkningskraft både politisk og økonomisk. Det er lettere å stole på noe en venn har sagt enn på en reklame som du vet skal selge et produkt.
Det kan imidlertid lett bli til at vi logger oss på Facebook og snakker med mange samtidig, i stede for å stikke innom en venn. Dessuten krever det mye mindre av oss presonlig, vi får ekstra tid til andre ting, eller finner ut av vi bruker altfor mye tid på Facebook.
Abonner på:
Innlegg (Atom)