Blogg 7

Pensum og forelseninger har gitt meg mye nyttig informasjon om design og potensielle målgrupper i forbindelse med hjemmesider. Det er også positivt at vi har hatt tid til å jobbe mye med individuelle prosjektet på egen hånd, og at valg av tema har vært så fritt. Da kan jeg teste ut teorien i praksis.Har innsett at jeg kan sparer mye tid og energi på å planlegge grundig og gjøre det enkelt.

Det å bruke bloggmediet som verktøy ga meg muligheten til å lære hvordan jeg kan endre designen ved hjelp av CSS. Fant ut hvordan jeg skal laste opp og redigere filer, samt koden i PHP skriptet. Har begynt å se fellestrekk mellom forskjellige programmer og prinsipper bak disse.

I tillegg til at en må tilpasse design og multimiodale finesser til den enkelte målgruppen, trenger jeg kunnskap om hvordan man kan få til mer avanserte tekniske funksjoner på en hjemmeside. Skal kjøpe Dreamweaver og Flash, og repetere litt pensum fra IKT i sommer.

Blogg 7

Blogg 6

Sosiale nettverk som Facebook har en viss påvirkning på mediehverdagen på så vis at de er en del av folke opinionen og formidler politiske, kulturelle og sosiale strømninger. Mediene kan få nyheter eller tips om hva de kan sette på agendaen. Ta for eksempel Facebook-kampanjen som dreide seg om å fortsette produksjonen av pålegget HAPÅ. Det resulterte i at de startet opp produksjonen igjen. En annen Facebook aksjon, at folk som bor i områder med nynorsk som hovedmål fortsatt ønsker å kjøpe kartongen med ”Mjølk”, har ikke engasjert like mange. Det er bare 3000 som støtter forslaget til nå. Uansett er det en unik arena der alle kan dele sine meninger og et effektivt demokratisk virkemiddel hvis det ikke misbrukes.

Facebook, som primært er et nettsted for utveksling av informasjon og underholdning, kan gjøre folk mindre motiverte til å engasjere seg i medier med mindre underholningspotensiale, for eksempel aviser og fagtidsskrifter. Flere og flere folk bruker stadig mer tid på slike nettsteder og får derfor mindre tid og overskudd. Det krever mer å lese en seriøs avis som går grundig inn i sakene, enn å la seg underholde. Det kan dessuten virke som om de tingene som tas opp på Facebook ikke er av så alvorlig karakter. Man er der først og fremst for å holde kontakt med venner og ha det gøy.

Når det gjelder hvem som tar opp ting på Facebook trenger man ikke å sluke alt rått. Det kan vise seg at det bare er noen som er ute etter å lage en stor sak ut av ingenting, for gøy. Det er i alle fall slik at de fleste brukerne er menn i 20 års alderen, og at kanskje ikke dette er den mest seriøse kategorien brukere, generelt sett. Andre kan ha skjulte motiver for å tiltrekke seg medias interesse i forbindelse med en bestemt sak eller for sin egen del, rekruttere medlemmer, eller selge noe. Medlemmene er ikke nødvendigvis de de gir seg ut for å være heller.

Samtidig som det sosiale nettverket påvirker mange aspekter av mediehverdagen er det også en sårbar struktur.På samme måte som for Google har de som eier og forvalter Facebook tilgang til enorme mengder med informasjon om brukene og medlemmene. Det er i stor utstrekning opp til dem å behandle den fortrolige informasjonen på en måte som ikke strider mot etikk, lover og regler. Det kan lett føre til problemer når nye eiere bestemmer seg for å tjene penger på å selge opplysninger til folk som kan dra nytte av dem kommersielt. I et utdrag i New York Times finner vi;

”Those tensions boiled up previously, when Facebook announced the intrusive Beacon advertising system in 2007, and again when Facebook introduced new service terms earlier this year, which appeared to give the company broad commercial control over the content people uploaded to the site. –nytimes29/3-0”

Det kan bidra til at et nettsted som i stor grad ble drevet på medlemmenes egne betingelser endrer regler og karakter for å lokke til seg en annen målgruppe. Dette kan styres av politiske eller kommersielle interesser hos eierne.

I følge International Herald Tribune har flere Facebook brukere i det siste også opplevd at kontoene deres både har blitt kapret og deaktivert. Det har blitt funnet falskt innhold, falske linker og spam- og pinshing angrep. Ormer har også blitt oppdaget. At informasjon kommer på avveie kan få alvorlige konsekvenser. Det kan også gjøre brukerne sårbare for kriminelle handlinger der private opplysninger kan brukes som pressmiddel i forhold til jobb eller familie. Det er ikke sikkert folk er interessante nok til å bli overvåket av FBI, men identites-tyveri blir stadig vanligere. Det fører til at brukerne blir skeptiske til å bruke Facebook, og ser etter alternativer.

Mye av avstanden til og respekten for politikere og folk i høyere stillinger har blitt mindre. Folk føler at det de har å komme med er like viktig, og de har et offentlig forum de kan bruke til å hevde sine interesser og meninger. Når noen har sett eller lest noe de liker eller hater sprer de det til sine kontakter på Facebook, dermed har de masse påvirkningskraft både politisk og økonomisk. Det er lettere å stole på noe en venn har sagt enn på en reklame som du vet skal selge et produkt.

Det kan imidlertid lett bli til at vi logger oss på Facebook og snakker med mange samtidig, i stede for å stikke innom en venn. Dessuten krever det mye mindre av oss presonlig, vi får ekstra tid til andre ting, eller finner ut av vi bruker altfor mye tid på Facebook.

Blogg 5

I nettutgaven av VG http://www.vg.no/trafikkdoden/trafikkdoden.php finner vi en presentasjon om dødsfall i trafikken.

Førsteinntrykket er veldig sterkt og nesten litt morbid, med alle korsene som viser hvor noen har blitt drept i trafikken. Det kommer ekstra tydelig frem under ”siste ulykker” på grunn av den uvanlige kontrasten, et hvitt kors med grå skygge (tredimensjonalt) mot sort bakgrunn. Det ser nesten ut som et ekte kors. I tillegg til at den sorte fargen er sorgens og dødens farge, er den reelt sett fravær av farger og lys. Både symbolikken og hvordan illustrasjoner og grafikk kombineres i den multimodale teksten forsterker budskapet, i nesten for stor grad.

Ved første blikk virker presentasjonen seriøs og rystende. Den har mange data om relevante forhold ved dødsulykker i trafikken forrige sommer. Men selv om sjangeren er faktapreget, er det ført opp ”Skadegrad: Død” når det kun dreier seg om dødsfallene. Det blir jo overflødig (redundant) informasjon som bare har til hensikt å gjøre det mer sensasjonelt, etter som jeg oppfatter.

Synes ikke kartet var noe særlig, men både satellitt og hybrid var stilig å se på. Det hadde sikkert vært bedre uten flere valg som kunne avlede leseren fra budskapet. Det blir liksom helt feil når jeg oppdager at jeg sitter og leker meg med karttypene, i stede for å sette meg inn i saken. Alt som fjerner oppmerksomheten fra budskapet er støy. Ved å velge hybrid blir innholdet forankret samtidig som det får en ny dimensjon på grunn av realismen i bildene.

Noen av sakene har blitt publisert tidligere. Da kommer det frem en lenke; ”Les mer om saken”, i blodrød skrift. Det er ganske smakløst i denne sammenhengen, selv om det trekker til seg oppmerksomheten. Irriterende at jeg ikke vet hvilke lenker jeg har vært inne på, siden de ikke blir markert. Blir fort lei når jeg går inn flere ganger på samme stedet.

Savner også noe som gjør presentasjonen mer personlig, at det blir noe mer enn tørre fakta. Bilder av ulykkesstedet eller av lys og blomster i veikanten, kanskje intervju med pårørende på video, lydbåndopptak av intervju med venner. Noe som gir meg et bilde av hvem de var, noe jeg kan identifisere meg med.

Dette er Roger, som mistet sine barn Yvonne

og Marius i trafikkdøden. Han er glad at politikerne endelig tar det på alvor.

Det er ikke bare tall og bokstaver jeg finner når jeg følger lenkene. Det er mennesker som har følt det på livet. Det er da det blir sterkt og virkelig for meg, og det var vel det som var hensikten?

Bare synd det var så mange klikk unna!

Internett - en kilde til kunnskap?

I Dagbladet 11. januar finner vi kronikken ”Kunnskap skal styra …” av Sylfest Lomheim, som er direktør i Norsk språkråd. Han uttrykker stor skepsis mot å bruke internett som en kilde for pålitelig kunnskap. Hans hevder at det er ingen som sørger for kvalitetssikring og garanterer for informasjonen vi finner der.

-”Kvalitetssikring finst ikkje, og dermed er internett prinsipielt ubrukeleg som kjelde for påliteleg kunnskap.” At vi unntaksvis finner store seriøse databaser i utlandet gir ikke nordmenn den kunnskapen han trenger sett med hans øyne. Disse har ikke informasjon om og med norsk perspektiv og historie. -”Informasjonen blir ikkje til kunnskap før bitane er sette inn i ein samanheng. Teknologien formidlar informasjonar, men berre mennesket har (eller kan ha) kunnskap. Faktisk er ei slik oppfatning av situasjonen det beste provet på at me manglar den aller viktigaste kunnskapen. Kunnskap om kunnskapen.”

Mangelfull eller feil informasjon kan være farlig på flere måter. Man må ha flere seriøse kilder en kan hente informasjon fra for å kunne trekke holdbare slutninger. Har du derimot fått kvalitetssikret kunnskap kan det til og med redde liv ifølge Lomheim. – ”Ei tiårig jente som hadde følgt ekstra godt med på skulen, redda både seg og mange andre frå ein viss død fordi ho tidsnok tolka oppførselen til havet. Ho hadde kunnskapen om tsunamien.”

I dagens samfunn er vi preget av at alt skjer i høyt tempo, vi søker raske løsninger. Mange bruker nettet i jobb og fritid, og finner det som er tilgjengelig der og da, noe som lett kan gå på bekostning av mer grundige undersøkelser. Det kan få vidtrekkende konsekvenser hvis en hel generasjon ukritisk baserer sine verdier og holdninger på informasjon som ikke er tilstrekkelig kvalitetssikret, i stede for kunnskap som kommer fra anerkjente fagfolk.

Leksikon har vært med på å informere og forme nordmenns holdninger og identitet i over 100 år, og nesten halvparten av stoffet i leksikonet fra Kunnskapsforlaget er norskrelatert kunnskap, i følge Lomheim. Det siste har nye artikler som er skrevet av tre-fire hundre av våre beste fagfolk. Dette gir stoffet troverdighet og kvalitetssikring som er nødvendig i dagens samfunn. Imidlertid kunne det jo være en ide å gjøre den tilgjengelig i en database, slik at alle som bruker nettet kunne abonnere på oppslagsverket. Da ville de samtidig kunne oppdatere stoffet kontinuerlig, eventuelt utvide med mer aktuelt stoff, debattforum og bloggsider.

Da tar man det beste fra begge verdener!

Blogg 3

VG har en video med ”Ny mirakellanding på sjøen” som et hovedelement i hovedoppslaget på forsiden. Klikker du på bildet utvides forsiden og play-symbolet kommer fram. Bildet er en del av en tekst som også inkluderer en lydlogg. Du kan velge at videoen blir fremvist full skjerm, samt lyd i tillegg til start og stopp. Det er enkelt å navigere.Det er ryddig og gir god brukerkontroll. Ett minus er imidlertid at neste video begynner automatisk. Det fungerer ikke så bra hvis det nye temaet er uten interesse. Det burde kommet forslag om relaterte saker eller videoer, eventuelle lenker.

Videoklippet forteller en klar historie, men de bruker for mye tid på å vise et tomt fly ute i bølgene. Vi får heller ikke se noen intervju med passasjerer eller noe annet som gir oss en følelse av aktualitet og dramatikk. Videoen gir et konkret bilde som gjør at vi får muligheten til å gjøre oss opp vår egen mening. Det er likevel litt frustrerende når ikke videoen sier mer enn bildet og teksten i hovedoppslaget. Jeg tror det ville fungere like bra med et slideshow, eller et nærbilde av piloten i tillegg.

Dagens næringsliv samler hovedsaklig videoene på en DNtv, og deler det inn i forskjellige kategorier som gjør det ganske enkelt å finne det en leter etter. Det er likevel litt rart og irriterende at de ikke har kategorier som innenriks og utenriks nyheter. I denne testen av Ferarri i DN.no - Ferrari California på norske veier virker det imidlertid som om det er en del av en markedsføringskampanje, ikke en seriøs evaluering av bilens for og bakdeler.

I DNtv finner vi også en dekning av Obama DN.no - Obama la seg flat som viser den nye presidentens problemer med sine ministerkandidater. Videoen kan stå for seg selv med en historie som vekker interesse. Videoen er ikke lenket til noen artikkel, eller supplert av tekst. Savner også lenker som setter videoen inn i en bredere kontekst, og mulighet til å se flere videoer eller lese mer om relaterte nyheter. DNtv har ikke lenke tilbake til nettavisen og det er lite brukervennlig.

Som en konklusjon kan en si at VGs nettutgave i større grad integrerer video som en del av et komplekst medieprodukt, mens DNs nettutgave i større grad likner en vanlig avis med hovedvekt på artikler med bilde og tekst.

TEMABLOGG 2

Først var jeg inne på http://psykisk.wordpress.com/%20 som er en temablogg om psykisk helse. Det første man ser er en oversikt over alle hovedkategoriene. Oversikten har en visuell likhet med skilleark til permer. Med tanke på bloggens formål og en sammensatt målgruppe er det sikkert mest hensiktsmessig med en enkel og logisk oppbygging. Fordi de bruker den ikoniske likheten med skilleark i inndeling av kategorier øverst, får de en tilnærmet symbolsk verdi som gjør det mulig for alle typer mennesker og aldersgrupper å navigere på nettstedet, uansett særlig forkunnskap til nettmedier. Det gir et ryddig og oversiktlig førsteinntrykk, men litt kjedelig kanskje.. !

Det ligger et bilde av blå himmel med hvite skyer under hovedoverskriften. Det er bare et utsnitt, og gir assosiasjoner til at det bare er en liten bit av det store bildet, et utsnitt av menneskets psykiske og følelsesmessige tilstand. Fargene ellers er duse, og fontene på tekst og overskrifter er diskrete.

Inndelingen gjør det enkelt å finne den enkelte blogger og tilhørende bidrag, og man kan velge mellom dato, tittel og forfatter av kommentarene. De har kanskje ikke utnyttet mulighetene til å bruke mer visuelle former for oversikter som er unike for dette mediet, for eksempel topografiske oversiktskart med tilhørende lenker.

Formålet med bloggen er å åpne opp for at ”psykisk helsefeltet kan settes under lupen! Brukere, fagfolk, pårørende og andre generelt interesserte kan skrive og lese tekster om temaet, og bidra til å gjøre siden bedre. Målet er å gi håp til både pårørende og syke. Mange av forslagene som bloggerne kom med er blitt tatt hensyn til og integrert i temabloggen. Dermed kan brukerne være med på å påvirke utformingen og innholdet i bloggen.

Den neste temabloggen er http://sf.kjempekjekt.com/2008/06/08/dagens-sf-tema-first-contact/. Tittelen på denne bloggen gir ikke noen hint om hva den handler om, nemlig science fiction. Her finne vi dagens tema på siden vi får opp. Teksten inneholder mange klikkbare lenker som tydeligvis er oppdaterte og tilgjengelige. De er blå til man har vært inne p på dem, da skifter de til rødt. Ett av problemene med lenker er at det ikke er like lett å komme tilbake til hjemsiden igjen. Skal man lese teksten er det en klar fordel å lese alt før en går inn på lenkene siden en ellers lett blir viklet inn i nytt stoff.

Siden er gjennomført og tiltalende å se på. Det er mange og fargerike bilder og noen av kategoriene er i tillegg illustrert av bilder, som for eksempel ”boksen” øverst på høyre side. Det er passe med rom mellom titler, tekst og bilder og layouten er karakteristisk for fantasy og S.F. sjangeren. Til tross for at alt har et profesjonelt preg virker det litt rotete fordi det blir for mye. Man må scrolle nedover for å prøve å finne ut hvordan siden er organisert og hva som er hovedkategoriene. Det som er mest irriterende er at det ikke er noen lett måte å komme tilbake til forsiden på, der en forventer det.

Ellers er kategoriene og innholdet interessante og omfattende. Her kan nok målgruppen finne mange godbiter av diverse slag. Det virket imidlertid som om det viktigste her var å presentere temaet, ikke å få kommentarer eller etablere en slags dialog. De som leser disse sidene har flere lenker og flere kategorier å velge mellom enn den forrige, men virker likevel mer begrenset i realiteten. Det er en regel som sier ”ikke mer en 3 klikk unna”. Det ville gitt leserne mulighet til å velge sin egen vei gjennom materialet.