Blogg 5

I nettutgaven av VG http://www.vg.no/trafikkdoden/trafikkdoden.php finner vi en presentasjon om dødsfall i trafikken.

Førsteinntrykket er veldig sterkt og nesten litt morbid, med alle korsene som viser hvor noen har blitt drept i trafikken. Det kommer ekstra tydelig frem under ”siste ulykker” på grunn av den uvanlige kontrasten, et hvitt kors med grå skygge (tredimensjonalt) mot sort bakgrunn. Det ser nesten ut som et ekte kors. I tillegg til at den sorte fargen er sorgens og dødens farge, er den reelt sett fravær av farger og lys. Både symbolikken og hvordan illustrasjoner og grafikk kombineres i den multimodale teksten forsterker budskapet, i nesten for stor grad.

Ved første blikk virker presentasjonen seriøs og rystende. Den har mange data om relevante forhold ved dødsulykker i trafikken forrige sommer. Men selv om sjangeren er faktapreget, er det ført opp ”Skadegrad: Død” når det kun dreier seg om dødsfallene. Det blir jo overflødig (redundant) informasjon som bare har til hensikt å gjøre det mer sensasjonelt, etter som jeg oppfatter.

Synes ikke kartet var noe særlig, men både satellitt og hybrid var stilig å se på. Det hadde sikkert vært bedre uten flere valg som kunne avlede leseren fra budskapet. Det blir liksom helt feil når jeg oppdager at jeg sitter og leker meg med karttypene, i stede for å sette meg inn i saken. Alt som fjerner oppmerksomheten fra budskapet er støy. Ved å velge hybrid blir innholdet forankret samtidig som det får en ny dimensjon på grunn av realismen i bildene.

Noen av sakene har blitt publisert tidligere. Da kommer det frem en lenke; ”Les mer om saken”, i blodrød skrift. Det er ganske smakløst i denne sammenhengen, selv om det trekker til seg oppmerksomheten. Irriterende at jeg ikke vet hvilke lenker jeg har vært inne på, siden de ikke blir markert. Blir fort lei når jeg går inn flere ganger på samme stedet.

Savner også noe som gjør presentasjonen mer personlig, at det blir noe mer enn tørre fakta. Bilder av ulykkesstedet eller av lys og blomster i veikanten, kanskje intervju med pårørende på video, lydbåndopptak av intervju med venner. Noe som gir meg et bilde av hvem de var, noe jeg kan identifisere meg med.

Dette er Roger, som mistet sine barn Yvonne

og Marius i trafikkdøden. Han er glad at politikerne endelig tar det på alvor.

Det er ikke bare tall og bokstaver jeg finner når jeg følger lenkene. Det er mennesker som har følt det på livet. Det er da det blir sterkt og virkelig for meg, og det var vel det som var hensikten?

Bare synd det var så mange klikk unna!